BESKRIVELSE



 

Målsettingen med rekonstruksjonen av klosteret har vært, ikke bare å anskueliggjøre en tapt kunstskatt, men å re-etablere en tilnærming til byggeoppgaven som forlengst er tapt. De fleste av oss vil innvende at en slik tilnærming ikke er relevant i dag, men det er i såfall fordi vi utelukkende nærmer oss problemstillingen på vår egen tids premisser. Grunnlaget for den vestlige sivilisasjon ble derimot lagt i en tid da perspektivet var et annet. Det moderne mennesket har mistet denne evnen til å kombinere faktiske kunnskaper innen f.eks matematikk, med en intuitiv følsomhet overfor grunnleggende sammenhenger - slik tilfellet var med Pythagoras. Pythagoras var både et matematisk og religiøst geni, med evne til å inkludere både den ytre og den indre verden i en storslagen og fullstendig livsanskuelse - ved hjelp av en trefoldig logikk. En trefoldig logikk ligger til grunn både for Heraklit og Sokrates, noe som gjør dem til filosofer i ordets egentlige betydning, mens den etter hvert forsvinner hos Platon - og blir helt borte hos Aristoteles. I våre dager får de konservative og rasjonelt innstilte mennesker nærmest panikk, når man i matematikk-faget på skolen, introduserer kunnskaper om tallenes mystiske betydning.  Saken er den, slik vi ser det, at det meste i tilværelsen er av en slik natur at det ikke lar seg måle og kvantifisere. Men det mister ikke sin relevans av den grunn. Det vi hele tiden glemmer, er at det kun er de fullt ut manifisterte begreper, som lar seg måle. Disse begrepene, som alltid og uten unntak opptrer parvis, har sine røtter i det umanifisterte. Derfor vil vi ikke fullt ut kunne forstå disse begrepene før man ser dem i lys av dette.

Mennesket på 1100-tallet, var fremdeles under innflytelse av Pythagoras og Nyplatonismen. For dem var en slik livsanskuelse selvinnlysende, og nærmest som en selvfølge å regne. Av den grunn ble de også i stand til å skape omgivelser uten sidestykke senere i historien. Da man på 1200-tallet etter hvert valgte Aristoteles, som utgangspunkt, og med ham en tofoldige logikk, startet en prosess fram til i dag med store fremskritt på det vitenskaplige området, men hvor forståelsen av fenomenet "Det Skjønne" for alvor begynte å vike. Målet må være å beherske begge disse formene for logikk samtidig, og uten at vi fortaper oss selv i noen av dem ...