BESKRIVELSE

Forslaget til Gausta fjell-landsby ble utarbeidet i forbindelse med Masterplanen for Rjukan Skisenter.

All trafikk er lagt i randsonen for ikke å forstyrre den øvrige aktiviteten i området. Parkering både i nord-øst og syd-vest markerer overgang fra trafikkområder til områder for gående og skiaktiviteter. Vi har med andre ord bevart kontakten mellom ski-aktivitetene i syd og kjernen i Sentrumsområde. Området vil utgjøre et sosialt tyngdepunkt med muligheter for en rekke aktiviteter, både sommer og vinter. Vi går derfor ut fra at det vil være grunnlag for lønnsom drift. Sterke sentrumsdannelser, som fungere sosialt sett, er en avgjørende forutsetning i så måte.

Tilbudene består både av velkomstsenter, forretning med salg av heiskort og ski-utleie. Bussholdeplassen er anlagt like utenfor. Den nærmeste heisen befinner seg også i umiddelbar nærhet, med de to nest nærmeste i gåavstand ikke mer enn ca 300 m unna. En idéell løsning for publikum, med andre ord. På samme måte er servering og After-ski plassert slik at de passeres av publikum på veg ned til de to parkderingsplassene. Hele anlegget er planlagt for å oppnå en jevn og god flyt i trafikken til og fra skianlegget.

Ellers har vi valgt å legge til en del funksjoner som gjør området attraktivt og spennende for publikum også etter at heisanlegget stenger om ettermiddagen. Dette gjelder  også de dagene været er så dårlig at det ikke frister til noe aktivitet. ski-bakken.                                           

Vi tror at man i fremtiden vil gå mer og mer bort fra å bygge ut fjellområdene med spredt hytte-bebyggelse. De miljømessige omkostningene blir for store, og uansett på hvilken måte man enn forsøker å løse disse problemene - blir resultatet aldri noe godt. Hyttebebyggelsen synes å høre hjemme i en kultur, hvor vi etter hvert er blitt så fremmedgjort både overfor vårt indre, og naturen omkring oss - at en dialog mellom de to synes umulig. Etter vårt syn er det en klar sammenheng mellom en indre og ytre økologisk brist. Miljøkrisen på det ytre plan, er kun en projeksjon på en tilsvarende krise i vårt indre. Den natur vi er omgitt av, er alltid og uavbrutt et utrykk for sammenhenger - og ethvert møte mellom kultur og natur, vil derfor avsløre dette.

Miljøkrisen måles ikke bare i form av søppel og utslipp av giftig avfall - den manifisterer seg på alle plan, inkludert våre bygde omgivelser. Derfor hører bygningsestetikk også hjemme i en erkjennelses-teoretisk sammenheng. Våre ytre omgivelser, og den måten vi velger å forme dem på, speiler hvordan vi ser ut i vårt indre.

Landsbyen er en måte å snu denne utviklingen på - vi tvinges da til å møte problemene, i stedet for å skjule dem for oss. Men ved siden av problemene, er en tett struktur med de sosiale fortrinn dette gir, en kilde til glede og vekst ... Avgjort å foretrekke på sikt ...

En utbygging begrenset til tett og lav landsbystruktur - vil ikke ha noen konsekvenser verken for inntektene knyttet tomtesalg eller investeringsfondet. De samme inntektene og bidraget til fondet kan i stedet knyttes til salg/leie av leiligheter.

Hytte-utbygging i stor stil tilhører fortiden. Resultatene er ikke til å ta feil av. Det kan rett og slett ikke fortsette lenger ...