BESKRIVELSE

Etter HVPU-reformen, ble en rekke instiusjoner - deriblant Fossnes - lagt ned. Beboerne flyttet ut for i stedet å bo i lokalmiljøet - nær familie og venner. I kjølvannet av dette gjorde man seg tanker om gjenbruk av institusjonene. Hva kunne de mange bygningene brukes til ? Nå var det tidligere, og er fortsatt mange fordommer knyttet til stedene. Med engang navnet bringes på bane, går tankene hen til stedets historie som institusjon. Dette sitter dypt i folk, og det tar lang til å forandre på det.

På Fossens derimot, oppsto tanken om å la en gruppe kunstnere få overta stedet, slik at det etter hvert kunne utvikle seg til å bli et rikt kunst og håndverkermiljø - i sannhet : en utvikling fra enfold til mangfold.

En rekke kunstnere har allerede funnet veien hit, slått rot, og vi ser allerede nå tydelig fruktene av deres arbeid. Stedet er blitt tilført nytt liv, og en prosess er i gang med å omforme selve stedet.

Selv om den opprinnelige bygningsmassen står relativt uforandret, er allikevel byggene blitt besjelet gjennom ny bruk – ikke minst stedets hovedbygg – administrasjonsbygget – der man i dag finner et populært serveringstilbud. Dette spisestedet besøkes av store mengder tilreisende og har avgjort medvirket til å plassere Fossnes på kartet.

Men området er fremdeles tydelig preget av sin fortid som institusjon, og utfordring består i å endre på dette.

Gjennom flere år, har administrasjonen ved Fossnes arbeidet aktivt for å fylle bebyggelsen med nytt innhold. I dag er disse bestrebelsene mer enn oppfylt og man er kommet i den situasjon at nye lokaler må etableres for å dekke en stadig økende etterspørsel.

Den nye "byplanen" for Fossnes skisserer utviklingen av stedet frem mot et levedyktig småbysamfunn. Den redegjør for de rammene som ligger som fysiske begrensninger for selve tettstedet, samtidig som planen er utviklet også med tanke på etappevis utbygging – noe som vil være en svært naturlig og tenkelig utvikling av et nytt lite bysamfunn.

Byplanen viser arealbruken på de ulike plan ( etasjer ), hvor vi har foreslått lagt publikumsrettet virksomhet ( butikker, kafé, servicefunksjoner, etc.) på bakkeplan lokalisert til "byens" hovedgate – Solveien – og tilstøtende ferdselsårer fra hovedparkering. Direkte mot hovedparkering har vi lagt til rette for etablering av et butikksenter – hvor denne virksomheten skal uttrykke seg mot omgivelsene som "enkeltstående" småforretninger.

Når tettstedet Fossnes vokser, samtidig som man ser at det planlegges og bygges nye boliger og områder i nærområdet, vil det snart melde seg behov for service og handletilbud. I stedet for å se at slike tilbud vil finne seg plass et eller annet sted utenfor Fossnes, vil vi heller legge forholdene til rette for at slik service kan bli en naturlig del av den nye småbyen.

Hovedvei er lagt utenfor Fossnes med skjæring via rundkjøring i nor og sør. Rundkjøringene vil også håndtere og regulere på avkjøring til øvrige områder, de nye parkeringsplassene og idrettsplassen.

Mellom de to rundkjøringene har vi foreslått anlagt 2 parkeringssoner – en på hver side av hovedveien.

Disse plassene er tiltenkt besøkende, handlende eller tilskuere til idrettsarrangementer. Veien, rundkjøringene og parkering vil være til minimal sjenanse for Fossnes, men svare på et klart behov for gode og oversiktlige parkeringsforhold – spesielt når man har store innrykk av besøkende i helgene. De som ankommer stedet med busstransport, kan bli satt av inne på bytorget – hvor bussene kan snu for å vente på avsatte plasser ved idrettsbanen.

TOPOGRAFI

Området rundt Fossnes er preget av skogkledde knauser, lokale skogkledde dalsøkk og åkerland. Selve tettstedet skal avgrenses klart mot omgivelsene – definert av de landskapsformene som omkranser og som i dag danner den fysiske rammen rundt Fossnes senteret.

Vi har foreslått visse landskapsmessige inngrep. Bl.a. har vi anlagt en innsjø ved å legge en kombinert demning/broforbindelse over dalsøkket sør for ute-amfiet, fra dagens Dagsenter østover mot åkerlandet på den andre siden hvor vi tenker oss etablert et helt spesielt bygg – "Skapelsens hus". Begrepet "Skapelsens hus" rommer mange tolkninger. Derfor synes vi en slik spesiell møteplass kan anlegges litt i utkanten av selve "bykjernen" – men allikevel strategisk og i øynefallende.

ARKITEKTUR

Institusjonspreget kan brytes opp på to måter: 1. ved å påbygge, tilbygge og "kle om" eksisterende bygg og 2. ved å fortette mellom disse med nye bygninger.

HOVEDBYGGET

Hovedbygget er langt, tungt og kontormessig. Her kan nye vinduer, forblending av veggpartier, røsting av tak med arker osv. endre mye på karakteren. Bygget bør "deles" og vertikale elementer som et tårnoppbygg vil kunne gi denne delen av anlegget et nytt ansikt mer i pakt med innholdet. Huset bør innholdsmessig være klart definert. Man bør unngå å blande funksjoner som ikke har noe direkte med hverandre å gjøre. Vår anbefaling vil være: Dette er stedets "hotell", med overnattingstilbud, kurs/konferanse fasiliteter og bespisning/restaurant.

SKOLEN

Skolen er ikke skole, men huser ulike forretningsmessige enheter, kunstgalleri og verksted/administrasjon for en teatergruppe. Bygget er nyere enn resten av bebyggelsen. Den kvadratiske planen uttrykker seg i fasadene med horisontale vindusbånd og teglbrystninger. Taket er flatt. Vi foreslår at det settes et ordentlig tak på huset og at arealene vi dermed oppnår kan gi plass til administrasjonen – samt behov for arealutvidelser teatergruppen har vist interesse for.

DAGSENTERET

Dagsenteret i syd vil foreløpig eksistere som sådant, men bygningene kan med fordel gis et arkitektonisk løft ved at dagens innganger fremheves ved at de vertikale linjene avsluttes mot en påbygget ark.

Et av de små mellombyggene saneres for å åpne forbindelsen mellom "bygata" og veien over demningen til "Skapelsens hus".

PAVILJONGENE

Paviljongene er lave horisontale bygg – delt inn i et murt midtparti med en sidebygning (boligdel) i hver ende. Paviljongene er delvis ominnredet til verksteder for brukskunstnere, butikk og barnehave.

Vi foreslår at det murte sentralbygget påbygges minst en etasje og avsluttes med et mye brattere tak en dagens. Arker i takflatene skal ytterligere skape vertikale brudd i fasadene og gi muligheter for loftsleiligheter, eller virksomhet knyttet til driften i 1. og 2. etasje.

DE NYE BYGGENE

Den nye byggene foreslås bygget i et formspråk som kan bidra til å omskape Fossnes til et spennende og variert bylandskap. Gjennom forskjellig materialbruk (trehus, murhus mm.), fasademessig utforming og eksponering av funksjoner – vil vi tegne et differensiert bygningsmiljø – men hvor funksjonene ( husbruken ) får fasademessige lesbare uttrykk. ( butikk, verksted, cafe, galleri, hotell, barnehave osv. ). Vi har tatt til orde for at "byens" tak skal ha samme materialbruk, rød enkeltkrom takstein. Dette vil være en av de faktorene som kan være med på å skape inntrykk av et helhetlig bysamfunn. Gatebelysning, skilting og bruk av gjerder bør være "stedstypisk" og enhetlig, og det bør etableres et regelverk for styring av de enkelte utbyggere for å sikre at nybygg og ombygging/tilbygg skjer innenfor de estetiske rammer som vi setter for Fossnes.

Som kunsten må også levende steder oppleves uforutsigbare. Omgivelsene skal stimulere oss. Et hvert nytt bygg eller endring skal tilføre stedet noe klart positivt. Det er slike retningslinjer vi sikter til når vi bruker begrep som estetiske rammer.

OM Å SKAPE ET HJEMSTED.

Hvem vil være aktuelle kundegrupper på Fossnes? Hvem bygger vi for? Hva slags virksomheter ønsker vi eller kan vi få lagt til Fossnes? Hvem ser Fossnes som sitt fremtidige hjemsted?

Tilhørighet er et nøkkelord. For å skape slike forhold må man "henge opp" en visjon med tilstrekkelig "energi" i seg, slik at de som allerede er på Fossnes og innflytterne ser stedet som sitt eget, og vil være med på å gjøre det til et "hjemsted" på ordentlig.

Stedet må, samtidig som det skaper en trygg og harmonisk ramme omkring det daglige liv, også tilfredsstille menneskenes krav til individualitet og privatliv. Vi har tilrettelagt for små skjermende for- og bakhaver og terrasser i boligbebyggelsen. Livet mellom husene, enten det er ute i bygatene, på byens små og større plasser, ved parken, ved vannet osv. har det vært svært viktig for oss ved valg av bebyggelsesmønster.

Vi har prøvd å legge til rette forholdene for menneskelig fellesskap ute som inne. Bl.a. foreslår vi etablert flere tilbud på bevertningssiden – selv om grunnlaget ( når det gjelder mat-tilbredning ) kanskje blir gjort fra stedets store kantinekjøkken.

Alle veier i området er dimensjonert for at biler skal kunne komme fram til alle deler av boligbebyggelsen. De som bor i området skal kunne kjøre "til døra", hvor parkering i garasjer løses som en integrert del av det helhetlige bygningsmiljøet.

Det skal plantes trær i alle tun, gårdsrom og parker/plasser. Det er viktig å beholde en gjennomgående grønn profil gjennom hele området. Gatebelysningen skal være dempet og plassert og dimensjonert for å skape en varm og god atmosfære.