Området vest for Kvitåvatn utgjør et populært turområde med Gaustatoppen som det mest kjente enkeltstående element. Selve toppen har vært et yndet turmål i mer enn 100 år. Naturverninteressene følger derfor prosjektet med stor interesse. Nettopp dette forhold gjør det nødvendig å gjøre en grundig analyse av landskapet som helhet, med særlig vekt på i hvilken grad byggeområder og heisanlegg blir eksponert i området.

Landskapet består av en del enkle hovedelementer. Et dalføre som strekker seg fra øst ved Kvitåvatn, snevrer seg inn og munner ut ved Hovdestaul. Brennstaulnuten, Løkjestaulnuten og Hovdestaulnuten danner således en rygg som demmer opp for dette dalføret, og skjermer det innenforliggende området for den dominerende vindretningen fra nord-vest.

Fra den nevnte ryggen faller landskapet jevnt nedover mot Dale.

Ved uthogging av skog vil et eventuelt kulderas føre videre ned på vestsiden av Hovdestaulnuten forbi Hovdestaul.

Et annet dalføre fører i nord-syd retning mellom Langefonn og Svineroi, og videre langs vegen mot Tuddal. Området er svært åpent og værutsatt. Her er det ingen avskjerming for dominerende vindretning, hvilket gjør området lite egnet for bebyggelse.

Området vest for Svineroi og videre oppover mot Gaustatoppen er skjermet av Nonsnatte for dominerende vindretning

Solstudiene er utført ved hjelp av digital terrengmodell. Studiene er gjort for den 21 i hver måned fra og med desember til og med juni.

Dette dekker hele året – i det perioden juli – desember tilsvarer førstnevnte.

Værforholdene er til dels svært harde i området. Dominerende vindretning er fra nord-vest. Særlig utsatte steder er området mellom Myrestaul og Svineroisetra, og videre sydover langs vegen til Tuddal. I dette området er vegetasjonen begrenset til gras, lav og mose – og enkelte buskvekster. .

I tillegg er høydedrag som Brennstaulnuten og Løkjestaulnuten særlig utsatt. Her er det ingen forekomster av verken bartrær eller løvtrær. Situasjonen er noe bedre på Hovdestaulnuten, men bygging i dette området må ta mål av seg å skjerme for vindstrømmer fra nord-vest.

Det aller meste av Sone 1 og Sone 2 områdene ligger enten såpass langt nede, eller skjermet av Løkjestaulnuten og Hovdestaulnuten, at de ikke er særlig utsatt for den dominerende vindretningen. Områdene på høydedragene Brennstaulnuten og Løkjestaulnuten er derimot ikke tilrådelig som byggeområder.

Sone 3 området, som ligger mellom Langefonn og Svineroi-setra, er derimot langt mer værutsatt. I dette området er det ikke tilrådelig å bygge fritidsboliger andre steder enn i området vest for Svineroisetra.

Det er rikelige nedbørsmengder i området.

Området er snøsikkert, og har på grunn av sin høye beliggenhet, kombinert med avskjerming på grunn av skog, den lengste snesesongen i landet. Grensen for snøsikkerhet går ved kote 550. I lavere områder enn dette risikerer man å ikke ha snø hele vinteren igjennom.

Området har lange tradisjoner som utmark og beiteområde for bøndene i området. Hele området benyttes som beiteområde for sau. For sauebøndene har imidlertid særlig området syd og ovenfor Kvitåvatn hatt stor betydning. De har ytret ønske om at disse områdene ikke blir utbygget.

Dette bildet viser utsikten fra Gaustatoppen med hele det aktuelle området. Kvitåvatn skimtes lengst i bakgrunnen, som sammen med et av vannene i forgrunnen utgjør vannreservoar for snøproduksjonen.

Alpinområdene ligger på nordsiden av fjellområdet midt på bildet.

Nederst til venstre ser vi Svineroi setra med vegen videre til Tuddal. Vi ser på dette bildet tydelig at området på begge sider av nevnte veg er preget av de vanskelige værforholdene.

Dette bildet er tatt fra høyden øst for vegen videre til Tuddal. Øverst til venstre ser vi Svineroi-setra med sine tre bygninger. I dette området er det værhardt uten bar- eller løvtrær.

Vi ser derimot tydelig at området vest for Svineroi-setra er skjermet for den dominerende vindretning fra nord-vest, og at tregrensen ligger på høyde med turvegen som befinner seg på kote 1050.

Dette bildet er tatt fra svingen av vegen like nedenfor Svineroi. Lengst til venstre ser vi Langefonn Fjellstue. Midt på bildet skimter vi Myrestaul.

Sauene lengst til høyre beiter i hele området, og representerer med sitt nærvær en kvalitet som vi ønsker å ta vare på.

Kraftlinjen i forgrunnen går i nord-syd retning og følger et stykke videre langs vegen til Tuddal.

Dette bildet er tatt fra steinbruddet ved Haugstaul. Lengst nede til høyre skimter vi Nystaul. I dette området krysser kraftlinjene både i vest-østlig og nord-sydlig retning.

Dette området utgjør en utflatende platå fra brinken på kote 975. Vindene blir av det brattere partiet lenger nede kastet oppover slik at vinden ikke får så mye tak i dette området. Dette ser vi tydelig av den rike vegetasjonen.

Dette området foreslås utviklet til et sentrumsområde for ungdom og idrettsfolk.

Dette bildet er tatt fra vegen ved Langefonn Fjellstue. Også her skimter vi Nystaul nederst til høyre. Nystaul har i likhet med de øvrige seterne vært benyttet til stølsdrift gjennom generasjoner.

Dette bildet er tatt fra Hovdestaulnuten, og viser myrområdet nedenfor på sydsiden, med vegen videre til Gaustablikk i bakgrunnen. Denne vegen foreslås flyttet, slik at området i stedet kan fungere som utmunning av de mange nedfartene i området. Sentrumsområdet S 01 vil strekke seg i hele bildets bredde, og videre ut til hver av sidene.

Dette bildet er tatt fra Hovdestaulnuten mot vest og viser området videre fra myrområdet og ned til Hovdestaul. Dette setertunet foreslås rustet opp til en gård med husdyr, for blant annet å danne utgangspunkt for turer med kanefart eller hundeslede. Nederst på tunet foreslås det bygget et velkomssenter for innsjekking i området.

Dette bildet er tatt fra Hovdestaulnuten mot vest, og viser hele Sone 3 området. Bildet gir et inntrykk av hvordan utsikten fra et eventuelt hotellets vil bli.

Fra dette punktet vil man tydelig kunne se te to heisanleggene oppover mot Gaustatoppen. Men det vil neppe sjenerer hotellets gjester.

De samme anleggene vil uten tvil også bli synlig fra fjellpartiene til venstre i bildet.

Til venstre i bildet der vi Rjukan sentrum.

Dette bildet er tatt fra Hovdestaul mot nord, og viser dalen videre fra Rjukan mot nordøst. Dale ligger rett nedenfor, midt på bildet.. Området i forgrunnen er byggeområde for fritidsboliger H 27 og H 28.

Vegen opp til hotellet vil passer her, mellom Hovestaulnuten og de to nevnte områdene.

Dette bildet er tatt fra Hovdestaulnuten mot øst og viser Sone 1 området. I bakgrunnen kan man skimte Brennstaulsameiets hyttefelter - lett synlig også fra Rjukan sentrum.

Dette bildet er tatt fra et sted i lia nedenfor Løkjestaulnuten, og viser de østre deler av sentrumsområdet S 10. Løkjestaul ligger omtrent midt på bildet, godt skjult bak trærne.Denne foreslås bevart i sin helhet og anvendt som et serveringssted.

I bakgrunnen, mellom tretoppene, skimter vi Hovdestaulnuten.

Til venstre for den ser vi bakkekammen som utgjør byggeområde for fritidsbebyggelse H 21.

Dette bildet er tatt fra det øvre platået av Løkjestaulområdet, på et sted hvor det er foreslått bygget en rekke tun. Bildet favner om hele sentrumsområdet S 01.

I bakgrunnen, omtrent midt på bildet, skimter vi Hovdestaulnuten. Til venstre for denne, mot syd, foreslås det anlagt et vann – som skal tømmes om vinteren. Sowtuben er foreslått lokalisert et sted videre oppover helt til venstre i bildet.

Bildet er tatt fra det øvre platå av Løkjestaulområdet mot øst, og viser myrområdet syd og vest for Løkjestaul setra. Kraftlinjen foreslås fjernet. I dette området foreslås det anlagt et vann som skal benyttes som skøytebane om vinteren.

Dette bildet er tatt fra myra på det nedre platå av Løkjestaulområdet, rett vest for selve Løkjestaul setra. I bakgrunnen, skjult bak trærne, skimter vi Hovdestaulnuten.

I dette området foreslås det anlagt et vann som skal benyttes som skøytebane om vinteren. Der hvor trærne nå er, foreslås det bygget en alpintrasé som vil passere på veg ned til Sone 1 området.

Dette bildet er tatt ved Lølkestaul, og viser det meget sjarmerende seter tunet som ligger som er perle like øst for Hovdestaulnuten.

Dette stedet egner seg ypperlig som et serveringssted, liggende ute på en foreslått odde omkranset av vann på tre kanter. Vi tror dette vil bli et meget attraktivt sted.

Dette bildet er tatt fra et sted oppe i lia nedenfor Løkjestaulnuten, og viser nordre del av Løkjestaulområdet.

Vi skimter Hovdestaulnuten helt til venstre i bildet. Det fremgår tydelig av bildet at det er snaufjell på toppen, hvilket tilsier at det er nokså værhardt. Det foreslåtte hotellbygget må formes spesielt med tanke på dette.

Dette bildet er tatt fra et sted oppe i lia nedenfor Løkjestaulnuten, og viser vegen inn til Gaustatoppen. Midt på de to bildene skimter vi Hovdestaulnuten, med området for de foreslåtte nedfartene til venstre for denne. Det foreslåtte sentrumsområdet S 01 vil legge beslag på det meste av området midt på de to bildene.

Bildet er tatt fra et sted oppe i lia nedenfor Løkjestaulnuten, men mye lengre unna enn det forgående. Bildet dekker nesten hele Sone 2 av destinasjonsområdet. Rjukan.

Vi ser tydelig av bildet hvor mye trær det er i området, noe som indikerer at det ikke er like værhardt som opp på Brennstaulnuten og Løkjestaulnuten.

Dette bilder er tatt fra Løkjestaulnuten, og viser det storslagne landskapet øst for Gaustatoppen.

Dette bildet er tatt fra Løkjestaulnuten, og viser Brennstaul-sameiets områder i Sone 1. I dette området finner man tre hyttefelt med variert arkitektur – tydelig preget av den enkelte hytte-eiers individuelle smak.

Dette bildet er tatt fra Løkjestaulnuten mot øst, og viser områdene rundt Kvitåvatn. Vi skimter området rundt Gaustablikk Høyfjellshotell og Skipsfjell helt til venstre i bildet. Midt på bildet ser vi innover i Vatnadalen og Sløkjedalen.

Bildet er tatt fra et sted i lia nedenfor Brennstaulnuten. Midt på bildet ser vi Brennstaultjenne. Vegen vider til høyre går forbi de tre hyttefeltene til Brennstaul-sameiet.

Området har i øyeblikket til sammen 2.000 senger. En betydelig andel av disse er kommersielle, knyttet til Gaustablikk Høyfjellshotell, Kvitåvatn Fjellstoge og Soria Moria.

Det finnes ikke elementer i området med formell status som kulturminner. Av hensyn til lokale tradisjoner og forhold av personlig affeksjonsverdi, bør utbyggingen skje på en slik måte at de eksisterende seterstøler og hytteanlegg ivaretas.

Svineroi-setra er, ved siden av Hovdestaul og Langefonn setra, de eneste anlegg med rester av de opprinnelige seteranlegg. I dette området har det vært aktiv støldrift inntil på midten av 1970-tallet. De er alle i relativt dårlig stand, og vedlikehold er derfor påkrevet.

Sett fra vegen nede ved Dale, vil en landskapsformasjon i form av en brink – som ligger på kote 975 i vest og beveger seg ned til kote 850 i øst - hindre innsyn til områdene som ligger høyere. Dette betyr at byggeområder og alpinanlegg som ligger overfor brinken ikke blir synlig fra nevnte område. Beveger man seg nord-østover i retning Mæl, vil de øverste deler av alpinanleggene nærmest Gaustatoppen muligens bli synlig. Inntrykkene av disse anleggene vil imidlertid ikke bli dramatisk.

Beveger man seg derimot rundt i området, vil disse anleggene bli synlig enkelte steder.

Selv om enkelte av byggeområdene helt eller delvis vil befinne seg nedenfor barskoggrensen, vil disse til en viss grad bli synlige fra vegen nede i dalen. Modellstudier viser at dette vil bli tilfelle for følgende områder :

Områder for fritidsbebyggelse H 17 - 20

Områder for fritidsbebyggelse H 28 – 31

Område for offentlig trafikk O 01

For å unngå et for skjemmende inntrykk av snauhogst og fritidsboliger spredt utover i landskapet, må det legges opp til konsentrasjon av volumene gjennom bygging av tun. Dette vil frigjøre områder imellom til bevaring av skog. Disse skogflekkene vil til en viss grad skjerme for innsyn i området.

NB - Område for offentlig trafikk O 01, med parkeringsplass for 40 busser og 1.500 biler, ligger mellom kote 725 og 790. Av de elementene som blir synlig fra vegen nede i dalen, er dette definitivt det som vil få størst betydning. Det vil derfor bli tvingende nødvendig, gjennom en bebyggelsesplan, å gjøre rede for hvordan så mye som mulig av skog ivaretas for å skjerme for innsyn.

Selv om enkelte av heisene helt eller delvis vil befinne seg nedenfor barskoggrensen, vil disse til en viss grad bli synlige fra vegen nede i dalen. Modellstudier viser at dette vil bli tilfelle for følgende heiser :

A : fra kote 745 til kote 795, total eksp.lengde 200 m
B : fra kote 715 til kote 780, total eksp.lengde 325 m
J : fra kote 545 til kote 850, total eksp.lengde 750 m
K : fra kote 545 til kote 730, total eksp.lengde 400 m
L : fra kote 735 til kote 825, total eksp.lengde 275 m

Heisanleggene vil, ved å passere barskoggrensen, i prinsippet bli eksponert som følger :

C : fra kote 1090 til toppst på kote 1105, total eksp.lengde : 050 m
D : fra kote 1035 til toppst på kote 1145, total eksp.lengde : 450 m
F : fra kote 1130 til toppst på kote 1265, total eksp.lengde : 730 m
G : fra kote 1045 til toppst på kote 1165, total eksp.lengde : 890 m
H : fra kote 1025 til toppst på kote 1230, total eksp.lengde : 890 m
I : fra kote 0990 til toppst på kote 1125, total eksp.lengde : 670 m

Dette sier imidlertid ingen ting om hvilke deler av disse heisinstallasjonene som blir synlig fra et gitt punkt. Imidlertid vil ingen av disse heisene bli synløig fra vegen nede i dalen.

Terrengbehandlingen må skje slik at man beholder eksisterende terrengformasjon. Over 700 m.o.h. må det eksisterende vegetasjonsdekket beholdes urørt. Nedenfor 700 m.o.h. kan terrenget behandles på økonomisk sett gunstigst mulig måte, da ny vegetasjon rimelig lett vil kunne etableres.

Området bør, før utbyggingen starter, gjennomgås med tanke på grunnforhold og vegetasjon slik at kvalitetene i landskapet tas vare på.

Maksimalt oppstikk fra steiner / fjell / stubber er satt til 200 mmm utfra hensynet til snølegging og personsikkerhet.

Ved hoppene i løypa vil det skje en del nødvendig graving, sprenging og fylling av løsmasser..

Det skal kun finne sted lokal masseflytting. For øvrig benyttes utgravde eller utsprengte masser til fyllinger rundt betongkulvertene.

Det må utformes meget strenge regler for avvirking av skog i området. Både av hensyn til kulderas, dyrelivet, beiteforhold og øvrige miljømessige hensyn, må området behandles med så stor grad av følsomhet som mulig.

All skogsdrift i området må opphøre.

Deler av de planlagte nedfartene må nødvendigvis ryddes slik at terrenget åpner for skikjøring. Imidlertid må deler av skogen kunne bli stående. Det må i tillegg legges til rette for gjenvekst. Øyer av vegetasjon og urørte kvaliteter – treklynger, enkelte trær og lignende terrengformasjoner - må bli stående.

Heistraséene krever avskoging i selve trekket med en bredde begrenset til 8 m. Disse trekkene må ha en tilsvarende jevnhet som for løypetraséene.