Heistilbudet for Vaset / Ålfjell må utvikles over tid og i takt med utbyggingen av fritidsboligtomter. Prisoverslaget er basert på nøkkeltallberegninger eks. moms.

Hver heis trenger eget heishus stort nok til å fungere som lagerplass for diverse utstyr. Et heishus på 30 m2 vil koste ca. NOK 375.000,- pr. stk, til sammen NOK 5.625 mill. kroner.

Beløpene er ikke inkl. el. Installasjoner fram til styreskap med likestrøm på 400 V.

Selv om Vaset / Ålfjell er et snøsikkert område i de høyereliggende områdene, vil det være behov for noe snøproduksjonsutstyr. I første fase vil investeringer i størrelsesorden NOK 20 - 25 mill. kroner rekke langt. Nærmere vurderinger av klimadata vil kunne avklare beløpet mer eksakt.

Hvert område som en ønsker lyssatt må beregnes å koste opp mot NOK 700.000,- – 900.000,-

Fullt utbygget vil billettsystemet koste ca.3.6 mill. kroner.

Det bør bygges et servicebygg som er planlagt slik at det kan utvides etter hvert som behovet for arealer øker. Vi har i beregningene tatt utgangspunkt i et arealbehov på 700 m2 og med følgende funksjoner i bygget:

Generelt kan vi si at kravet til "egenkapital" i forbindelse med skianlegg minimum bør utgjøre 40 %.

Det betyr for Vaset / Ålfjell en minimum "egenkapital" på 70 mill. kroner. Dersom en forutsetter at en andel pr. solgte fritidsboligtomt skal gå til dette formålet og vi forutsetter at andelen til dette formålet utgjør 16,67 % av tomtens salgssum, må det selges min. 700 fritidsboligtomter ( uten skattebelastning ).

I denne beregningen er det brukt NOK 600.000,- i snitt pr. solgte tomt.

Dersom en forutsetter 28 % beskatning på salgssummen må det selges 973 fritidsboligtomter. I flere kommuner vurdere nå kommunestyrene om de vil tilbakeføre skatteinntektene fra tomteselskapet til bygging av aktivitetstilbud / skiheisanlegg, dersom en ikke oppnår skattefritak. Vi tror at en slik løsning vil være nødvendig for å kunne finansiere aktivitetstilbud / skiheisanlegg nå som det synes vanskelig å oppnå investeringstilskudd fra SND slik etablerte anlegg fikk tidligere.

( Vi har her benyttet 1,8 mål pr. tomt som beregningsgrunnlag ) Tomtene er planlagt slik at "ski inn / ski ut er gjeldende for alle tomtene – med få unntak.

I dette eksemplet har vi tatt utgangspunkt i de optimale muligheter for utbygging av fritidsboliger. En videre "HOVEDPLAN" vil gi svar på den reelle mulighet i forhold til markedets behov, grunneiernes ønsker og er ny kommunedelplan’s muligheter / begrensninger.

Behovet for investorer vil være avhengig av ambisjonsnivå på den samlede utbyggingen, og grunneiernes egne ønsker om å delta som investorer i utbyggingen av Vaset / Ålfjell som en framtidig turistdestinasjon / fritidsboligområde.

Etter vår oppfatning av investormarkedet setter de fleste investorer som krav for å delta at et område er "ferdig regulert" / har en "Masterplan / Hovedplan. Grunnlaget for dette ønsket er graden av forutsigbarhet den enkelte investor føler behov for. I tillegg har etter hvert SND også satt som krav for å delta i ulike prosjekter, at en "hovedplan" forefinnes.

Det synes også å være slik at de fleste "profesjonell" investorene ønsker hånd om relativt store volumer fritidsboligtomter for å involvere seg. Samtidig synes det også klart at investorene på generell basis ikke ønsker å involvere seg som eier av skianlegg. Hovedønske synes å være "å ta hånd om" de forholdsvis "risikofrie" prosjekter som utvikling av fritidsboligtomter i all hovedsak er, mens de er langt mer avvisende til å påta seg et ansvar for å utvikle "varme" senger.

Det bør derfor være en prioritert oppgave å søke investorer som både kan tenke seg å investere i aktivitetstilbudene / skianlegget og utvikling av "varme" senger.

I dagens situasjon synes det vanskelig å finne investorer til kommersielle senger uten at de kan bruke overskuddet fra salg av fritidsboligtomter som finansieringsbase for "høyrisikosengene".

I forlengelse av denne virkeligheten blir det med andre ord viktig ikke å "fordele ut" attraktive fritidsboligtomtområder uten at en samtidig knytter engasjementet opp mot utvikling av kommersielle senger. En lettvint løsning her med utgangspunkt i en kortsiktig økonomisk tenkning, kan medføre at en større satsing på Vaset / Ålfjell ikke lar seg gjennomføre.

Et annet viktig område det er avgjørende at framtidige investorer forplikter seg til å være med på er felles markedsføring av hele området / destinasjonen Vaset / Ålfjell ( valg av destinasjonsnavn vil også være en nødvendig avklaring en "hovedplan" må gi svar på ).

Det er i dag mange aktører på banen som ikke forstår at det er en nødvendig forutsetning for å lykkes. De opererer ut fra kun kortsiktige økonomiske motiver.

Hovedutfordringene / suksesskriterier den videre prosessen kan oppsummeres på følgende måte:

Målsettingen bør være at en kom fram til en løsning som medførte ett grunneierselskap for Vaset / Ålfjell, men det er selvsagt ikke et avgjørende krav for å lykkes. Alternativet kan være et grunneierselskap for området som vi betegner som NORD, slik vi pr. d.d. ser konturene av. Vi kan videre etablere et grunneierfellesskap mellom de TRE grunneierne i SENTRUM og et for EKSISTERENDE område og til slutt ett for de øvrige, eller at de tilslutter seg ett av de allerede nevnte.

Merk ! Det avgjørende ved valg av alternativ løsning er at alt avtaleverk bygger på de samme hovedprinsippene som forslaget til framlagt intensjonsavtale trekker opp.

Dersom en velger en videre utviklingsstrategi som innebærer at Vaset / Ålfjell skal utvikles til en kombinasjon av et stort fritidsboligområde og en turistdestinasjon, vil det være helt nødvendig å etablere et felles bookingselskap for området / turistbedriftene i Vestre Slidre. Tilgangen på markedsmidler vil være en avgjørende faktor i dette arbeidet. Sentralt vil tilslutning til ordningen fra alle andre næringsaktører i Vestre Slidre være.

Vår anbefaling for det videre arbeidet er at en ikke bare utvikler en "Alpinteknisk Masterplan", men tar med seg de øvrige elementene som må løses for å kunne skape en målrettet og vellykket destinasjonsutvikling.

Når området nå skal velge samarbeidspartnere for den videre prosessen, vil det være viktig å velge aktører som har erfaring innen de områdene som vil være avgjørende for suksess og hovedutfordringen her, pluss etableringen av grunneiersamarbeide og avtaleverk mellom grunneierne.

Det vil være mulig å velge flere ulike samarbeidspartnere, men vår anbefaling ar at en i hvert fall velger en aktør til å koordinere hele prosessen i et samarbeidsorgan, hvor grunneierselskapene utbyggere og kommunen er representert.