Arkadia Arkitekter, ved undertegnede, valgte et helt nytt konsept for adkomst og rømning fra storsalen. Mens man tidligere hadde adgang via to sluser fra en sal bak kinorommet i 2.etasje, kommer man nå inn i salen direkte fra de to korridorene på siden. Røminingsveienes lengde fra salen blir dermed vesentlig redusert. Denne løsningen ble muliggjort ved at Oslo Kinematografer ønsket et nytt salsgulv for å kunne øke stolradavstanden fra 950 mm til 1100 mm. Dette ga samtidig anledning til å justere gulvets profil for å gi best mulige siktforhold uansett hvor i salen man måtte sitte. Mens gulvet tidligere hadde en linjær profil, er denne nå formet som en kurve. Trinnhøyden varierer med progressivt økende høyde, fra 210 til 411 mm. Det nystøpte gulvet stiger hele 6370 mm. De to siste trinnene er bygget opp med stålplater. Den stadig økende trinnhøyden gir optimale siktforhold både foran og bak i salen.

Den nye stolrad-avstanden har redusert antall sitteplasser fra 1158 til 978.

Under prosjekteringsarbeidene ble det besluttet å beholde deler av det gamle gulvet helt bakerst, pluss de tre øverste trinnene, for å redusere risiken for sprekkdannelser mellom de to sidefløyene på grunn av setning mot Kreditkassens byggeprosjekt i Essendropsgate. Byggearbeidene der, med betydelig drenering av grunnvannet, har ført til store setninger i kinobygget. Kinobygget har satt seg nesten aksialt med en høydeforskjell fra den ene til den andre siden på opptil ca 300 mm. Det ble derfor besluttet å utføre alle byggearbeider med den samme skjevhet, omkring 0,80 grader.

Gulvet ble utformet i sammenheng med lerretet. Lerretets bredde og kurvatur bestemmer både bredden av salsgulvet, og vinkelen på gulvets avslutning mot utgangene nede. På denne måten har man sikret gode siktforhold ute på de nederste radene foran. Lerretet utgjør en del av en sirkel med radius som ligger nær avstanden mellom lerretet og bildeprojektørene. Dette gir bilder som er like skarpe over hele lerretet.

Det opprinnelige bygget sto ferdig i 1928, men ble ødelagt av brann i 1963. Da bygget sto ferdig rehabilitert i 1964, hadde man ved hjelp av ingeniører hos Dr.Ing.Aas-Jakobsen konstruert en kuppel med indre radius på 20,40 m. Dette gir en total høyde fra gulvet og opp til toppen av kuppelen innvendig på 31,70 m. Kuppelskallet er utført i armert betong, og har en tykkelse som varierer fra 80 til 100 mm. Denne kuppelen representerte den største utfordringen akustisk sett. De akustiske problemene før ombyggingen besto i en lang etterklangstid ved lave frekvenser, og uheldige refleksjoner fra himling og vegger som ga fokusering av lyd og ekko i sentrum av salen. De bakre delene av salen hadde uheldige refleksjoner fra bakvegg og sidevegger. For å kompensere for dette kunne man ha montert en ny tung, utforet himling. Dette er imidlertid ikke kuppelen i taket dimensjoner til å tåle. Belastningene er begrenset til ca 20 kg/m2. Salen måtte derfor behandles akustisk på annen måte.

Gjennomsnittlig etterklangstid i salen ble målt til 1,8 – med en heving i bassområdet ( ved 100 Hz ) opp til 4,9 sek. På grunnlag av beregninger ble etterklangstiden for 50 Hz antatt å være 7 – 8 sek.

Løsningen ble å erstatte eksisterende himling med en utforet og noe tettere himling. Utforingen varierer fra 300 til 2700 mm. I toppen av himlingen har vi bygget en åpning opp mot kuppelskallet, som reduserer fokuseringen i sentrum av salen. Denne åpningen er samtidig omgitt av et ringformet skjørt som reduserer bevegelsen av lydrefleksjoner langs med himlingsplatene.

Det er montert en mikrofon i toppen av himlingen, som skal registrere lydsignaler fra høyttalere nede i salen. Hvis lydtrykket nærmer seg 120 dB, vil det automatisk bli redusert for å hindre at himlingskonstruksjonen blir overbelastet.

Aluminiumskassettene langs bakveggene måtte tas bort. Den rene betongflaten bak denne, måtte sammen med de øvrige betongflatene påmonteres en akustisk flate bestående av tekstil eller perforerte stålplater, stålrigler og 150 mm isolasjon. I tillegg skulle det mellom isolasjonen og betongflatene være et hulrom på 400 til 500 mm. Alle materialene måtte være ubrennbare, eller behandlet med brannhemmende impregnering.

For å sikre oss full kontroll over det arkitektoniske utrykket, måtte vi i Arkadia Arkitekter tegne ut stålriglene i detalj. Den akustiske veggen utgjør et strengt geometrisk system som gir posisjon til både utgangene nede, inngangene midt i salen og utgangene øverst. Utforingen nede ble så stor at den ga anledning til lydsluser i utgangene for å sikre mot lydsmitte fra korridor.

Utbedringene skulle tilfredsstille de strenge kravene som Lucas film stiller for å kunne tildele Colosseum Kino sertifikat som THX-kino. Med sitt enorme volum blir Colosseum Kino verdens største kino med et slikt sertifikat. Målingene som ble gjort før jul viser at målet ble nådd. Dette gjelder også lydprøvene med ventilasjonsanlegget, som oppfylte kravene med god margin.

Arkadia Arkitekter har i tillegg utført interiørarbeider som omfatter kinostoler, lamper skranker, kiosker, rekkverk og håndløpere. I tillegg kommer den totale eksteriørmessige rehabiliteringen som også omfatter nytt inngangsparti.