| |



BESKRIVELSE
|
|
KAUTOKEINO SPA OG KONFERANSE HOTELL
BESKRIVELSE
VED
SIV.ARK. J. CHR. THORKILDSEN
INNLEDNING
Det kommunale utviklingsselskapet Goahtebeallji, ved sin
daglig leder Leif Halonen, har engasjert seg i å gjenetablere et
hotell-tilbud i Kautokeino. I dette arbeidet har han alliert seg med
Centrum Eiendom, ved Gullik Hansen. Sammen har de engasjert
arkitektkontoret Arkadia i å utarbeide et sett skisser til nytt hotell.
UTGANGSPUNKTET
Det opprinnelige hotellet ble ødelagt av brann sommeren
2003. Selv om brannskadene er begrenset, ble bygget påført store
vannskader under slukkingsarbeidet.
Dette hotellet var av noe enklere standard, og hadde ingen tilbud ut over
overnatting, bespisning, servering av alkohol-holdige drikker og et
discoteque i kjelleren. Hotellet hadde til sammen 50 rom og utgjorde et
sted mellom 3.000 og 3.500 m²
totalt. Det fantes ikke muligheter til å avholde konferanser etc. Dette
satte klare begrensninger på volumet.
Det viktigste tilbudet var, og er fortsatt å ta med besøkende på rein-
eller snøscooter safari. Med de forbedrede kommunikasjonene, vil strømmen
av tilreisende øke i tiden framover. Antallet rom bør økes, spesielt hvis
safari kombineres med kurs og konferansevirksomhet. Derfor må slike
fasiliteter inkluderes i et fremtidig konsept, og da gjerne kombinert med
en omfattende velvære avdeling etc.
Dette krever en total sanering av branntomten slik den framstår i dag. Vi
kan imidlertid gjøre bruk av byggegropen, i det det gamle hotellet hadde
en fornuftig plassering på tomten. I tillegg ønsker vi å utnytte bedre det
som er tomtens viktigste ressurs, nemlig utsikten ut over Kautokeino
sentrum mot syd-sydøst. Dette oppnår vi ved å orientere både halvparten av
rommene, og de øvrige tilbudene i denne retningen. Den andre halvparten av
rommene vil kunne nyte godt av utsikten over vidda i nordvestlig retning.
Kautokeino har i tillegg også behov for større lokaler til å ivareta
bryllupstradisjonene. Det er ikke uvanlig at man ved slike anledninger
inviterer mer enn 500 gjester. En storsal må derfor kunne romme ca 500
spisegjester ved hver bordsetning. Vi anser det som en fordel at storsalen
knyttes både til hotellets kjøkken og restaurant – og til hotellets
konferanse-fasiliteter. Dette siste fordi vi tenker oss muligheten av at
storsalen også skal kunne benyttes som kongress-sal ved spesielle
anledninger.
DET NYE FORSLAGET
Det nye forslaget,
som forutsetter at det gamle anlegget rives i sin helhet, består av tre
hoveddeler : gjesteromsavdeling, fellesanlegg og storstue.
Gjesteromsavdelingen vil romme 102 rom av to ulike størrelser.
Variasjonene kommer av at denne avdelingen er bueformet for å følge
kotenes form i området – dette dels for å gi assosiasjoner til lavoen,
dels for å unngå for store høydeforskjeller, dels for å sikre best mulig
utsikt for alle, dels for å redusere virkningen av lange korridorer.
Begrensninger på det lokale brannvesenets utstyr og rutiner tilsier at man
ikke kan bygge høyere enn 3 etasjer over bakkenivå. Dette gir følgelig et
anlegg med større spredning enn det som er vanlig i urbane strøk. For å
få til 102 rom med 3 etasjer, blir det 34 rom i hver etasje. Dette gir en
korridor med en samlet lengde på 75 m. Dette er det maksimale av hva
bestemmelsene tillater, hvis antall rømningstrapper begrenses til to.
Disse blir således liggende 60 m fra hverandre, og gir en maksimal avstand
fra rommene i midten til rømningstrapp på ikke mer enn 30 m. De øvrige 15
m fordeler seg på flankene, med 7,5 m hver – som er det maksimale
bestemmelsene tillater. Jfr Teknisk forskrift 7,27. Skulle vi unngå så
lange korridorer, måtte vi i stedet bygge to fløyer – noe som er åpenbart
dyrere, både i forhold til byggekostnader og daglig drift.
Vi anser heller ikke et bygg omkring en indre gårdsplass som noe godt
alternativ, i det dette ikke gjør bruk av tomtens utsikt i samme grad.
Mellom gjesteavdelingen i syd og storstua i nord, foreslår vi bygget et
fellesanlegg. Dette bør innredes slik at både restaurant og bar / coffee
shop vender mot øst-sydøst. På den måten får man også fra disse arealene
fin utsikt.
Hovedinngangen planlegges plassert midt på rotunden som bygger over tre
etasje inkludert kjeller. Den sirkulære søylerekken vil la seg avlese i
alle etasjer. I kjelleren omslutter den dansegulvet i discotequet, i 1.
etasje går den langs resepsjonsdisken i forkant, og bar / coffee-shop
disken i bakkant. I 2. og øverste etasje omslutter den et basseng som blir
liggende under en glasskuppel båret av denne.
Resepsjonsområdet blir selve hjertet i anlegget. Herfra når man inn til
samtlige avdelinger. Fra resepsjonsområdet overvåker man trafikken til
både gjesteromsavdelingen, baren, discotequet, konferanseavdelingen og
spa-avdelingen.
Foyer i forkant gir plass til en rekke sittegrupper. Videre mot syd
passerer man et salgs- og utstillingsområde på veg til
gjesteromsavdelingen. I bakkant innredes det en romslig bar og coffee-shop,
fra hvilket man vil kunne nyte en praktfull utsikt over Kautokeino
sentrum. Fra denne baren er det kort veg videre inn i restauranten.
Både restauranten og kjøkkenet i 1. etasje er koblet til storstua. Det
samme gjelder konferanseavdelingen i 2 etasje. Dette sikrer at hotellet
kan gjøre effektiv bruk av storsalen til glede for egne gjester. Om dette
skjer ved leie er ikke avklart.
Service- og personalområdet er konsentrert i den vestlige del av
fellesanlegget. Dette sikrer kort veg til de fleste av personalets
oppgaver. Et pauserom for personalet anlegges mellom kjøkkenet og
administrasjonen, og med en trapp videre ned til toaletter og garderobe i
kjelleren.
For å sikre effektiv drift og lave kostnader i lavsesongen, knytter vi
baren i discotequet, bar / coffe-shop, resepsjon og bar i spa-avdelingen
med en intern service-trapp kun for personalet. På den måten vil de kunne
holdes åpne med minimal bemanning. Den store utstrekningen i anlegget
kompenseres således med en del personal-økonomiske grep. Dette gjelder
også avviklingen av konferanser, i det det fra service området er kort veg
opp en trapp til denne avdelingen.
Fra fjernlageret i kjelleren går det en vareheis til nærlageret i 1.
etasje, og videre opp til et lager knyttet til konferanseavdelingen i 2
etasje. Med denne heisen transporterer man alt fra mat og drikkevarer til
møbler av ulike slag – også dette et ledd i å sikre effektiv drift og lave
personal-kostnader.
Kjelleren inneholder alt fra lager, tekniske rom, personal-garderober,
personal-toaletter, discoteque med bar og en stor garderobe. Denne
garderoben skal betjene både discotque-gjester fra lokalmiljøet, og
hotellets egne gjester som har behov for å kle seg om for å delta på rein-
eller scooter safari. Dette området nås via en trapp tiltenkt
hotellgjestene fra resepsjonsområdet.
Hotellet skal fungere som et møtested mellom folk fra bygda og folk som
kommer langveisfra, og som ønsker å stifte et nærmere bekjentskap med
samisk kultur. Derfor bør hotellet få en utforming som gir klare
assosiasjoner til samisk kultur, men uten å anvende eldre elementer og
klisjéer. Dette er viktig, for å gi inntrykk av samisk kultur som noe
dynamisk som har evnen til å fornye seg, og uttrykke seg på en tidsmessig
måte. Både bruk av naturlige materialer, detaljer og fargevalg er viktige
virkemidler. Tre, glass, duk og stein passer bra. Likeledes må det være et
samspill mellom det bestandige og det midlertidige – slik det jo er for et
nomadefolk.
Samene har ingen egen byggetradisjon. Derfor må et bygg i området speile
de av de øvrige kulturelle utrykk som finnes i området. Estetikk er
forståelse av hvordan det indre sjelsliv kommer til uttrykk og gjøres
tilgjengelig for våre sanser. Vi har, de fleste av oss, i alt fem sanser :
syn, hørsel, lukt, smak og beføling. Alle disse spiller en rolle i den
totale arkitektur-opplevelsen. Samisk kultur har et bredt spekter å spille
på, som inkluderer dem alle. For å viderebringe opplevelsen av det
samiske, må derfor de ansvarlige være seg dette bevisst.
Det må ikke være den minste tvil om hvor hotellgjestene befinner seg.
Bygningen med sitt synlige uttrykk, materialvalg, detaljer, utsmykning,
farger, samedrakter, samisk språk, joik, samisk musikk fra vår egen tid,
lukt og berøring av naturlig materialer, lukt og smak av samisk mat,
reinsdyrkjøtt, biros, samrøre, dialog, håndtrykk og et klapp på skulderen
– dette er alt sammen med på å bygge opp under denne opplevelsen. En
utstilling med salg av samisk kunsthåndverk hører også med. Likeledes må
man få med seg historien, opprøret i 1852, og filmen som nå er under
produksjon.
Gejsteromsavdelingen har et samlet bruttoareal på 3.960 m² BTA. De
tilsvarende tallene for fellesanlegget er 1.001 m² for U.etg, 945 m² for
1.etg og 828 m² for 2. etg. |
|